Barne og ungdomsarbeider en viktig rolle i barns hverdag

En barne og ungdomsarbeider jobber tett på barn og unge i barnehage, skole, SFO/AKS, fritidsklubber og ulike omsorgstilbud. Yrket handler om å skape trygge rammer, støtte utvikling og bidra til mestring i hverdagen. Mange voksne som allerede jobber med barn uten fagbrev, ønsker formell kompetanse. Samtidig vil de ha fleksible løsninger som kan kombineres med jobb og familieliv. Derfor er gode, målrettede utdanningsløp avgjørende for å lykkes.

Under følger en oversikt over hva yrket innebærer, hvilke jobbmuligheter som finnes, og hvordan veien til fagbrev kan se ut for voksne som vil styrke både kompetanse og karrieremuligheter.

Hva gjør en barne- og ungdomsarbeider i praksis?

En barne- og ungdomsarbeider har ansvar for å støtte barns og unges utvikling, både faglig, sosialt og emosjonelt. Arbeidsdagen er variert, og oppgavene kan se ulike ut avhengig av arbeidssted, men noen kjerneoppgaver går igjen:

Planlegge og gjennomføre aktiviteter tilpasset alder, modning og behov
Støtte lek, læring og sosiale ferdigheter i gruppe og én til én
Skape trygge rammer og rutiner som gir forutsigbarhet i hverdagen
Hjelpe barn å mestre konflikter, følelser og overgangssituasjoner
Samarbeide med foreldre, lærere, pedagoger og annet fagpersonell

I barnehage kan dette for eksempel handle om å tilrettelegge for rollelek, forming, turer og samlingsstund, samtidig som en følger opp språk, motorikk og sosial utvikling. I skole eller SFO/AKS handler det mer om støtte i friminutt, leksehjelp, praktisk tilrettelegging i undervisningen og inkluderende aktiviteter før og etter skoletid.

Fellesnevneren er et tydelig fokus på relasjon, kommunikasjon og trygghet. Barn og unge lærer best når de opplever at voksne ser dem, lytter og tar dem på alvor. En dyktig barne- og ungdomsarbeider klarer å kombinere omsorg med tydelige grenser og gode forventninger.

Teori og praksis veien til fagbrev for voksne

For voksne som vil bli barne- og ungdomsarbeider, finnes det to hovedveier: praksiskandidatordningen og skolemodellen.

Praksiskandidatordningen passer for dem som allerede har lang erfaring fra arbeid med barn og unge, men mangler formell utdanning. Kravet er som regel minst fem års relevant praksis. Da kan man:

1. Ta teoretisk eksamen som dekker læreplanmålene for Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag
2. Gå opp til praktisk fagprøve når praksis er godkjent av fylkeskommunen

Skolemodellen ligner mer på tradisjonell videregående opplæring. Voksne som allerede har fullført fellesfag (som norsk, engelsk og matematikk), kan ta programfagene som privatist. Etter bestått teori kan de søke lærlingplass og gå opp til fagprøve etter læretiden.

I begge tilfeller spiller strukturert og målrettet teoriundervisning en nøkkelrolle. Fagbrevet krever solid kunnskap innen blant annet:

helsefremmende arbeid
kommunikasjon og samhandling
yrkesliv i helse- og oppvekstfag
pedagogisk arbeid
barns utvikling og læringsmiljø

Mange voksne har praktisk erfaring, men savner faglig begrepsapparat, oversikt over lovverk, etikk og systematisk pedagogisk tenkning. Et godt teorikurs gir språk for det man allerede gjør i hverdagen, og gjør det lettere å begrunne valg, dokumentere arbeid og møte eksamenskravene på en trygg måte.

Digitale kurs og nettbasert undervisning har blitt spesielt viktige for voksne i jobb. Når undervisning foregår på kveldstid i digitalt klasserom, kombinert med nettressurser som kan brukes når som helst, blir veien til fagbrev mer tilgjengelig. Mange opplever også at fleksible løsninger gjør det mulig å lære i eget tempo, uten å måtte gi slipp på jobbinntekt.

Jobbmuligheter og videre utvikling etter fagbrev

Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider gir mange muligheter i arbeidslivet. Typiske arbeidssteder er:

barnehage
skole og SFO/AKS
fritidsklubber og ungdomsklubber
avlastningstilbud og barnebolig
ulike tiltak innen omsorgstjenester for barn og unge

Med fagbrev blir en mer attraktiv på arbeidsmarkedet, og flere arbeidsgivere vektlegger nå formell kompetanse ved ansettelser. Fagbrev kan også gi høyere lønn, større stillingsprosent og mer ansvar i hverdagen. For eksempel kan en barne- og ungdomsarbeider få ansvar for små barnegrupper, oppfølging av enkeltelever eller planlegging av aktiviteter.

For noen blir fagbrev også et springbrett videre. Erfaring fra yrket kan på sikt brukes som grunnlag for videre utdanning, som barnehagelærer, vernepleier, sosionom eller andre fagskole- og høgskolestudier. Mange opplever dessuten at den teoretiske fordypningen gir større trygghet i møte med utfordrende situasjoner, for eksempel når barn strever sosialt, har sorgreaksjoner, psykiske vansker eller behov for spesialpedagogisk tilrettelegging.

Barn og unge møter i dag høye krav, både sosialt og faglig. Skole, barnehage og fritidsarenaer trenger derfor ansatte som forstår sammenhengen mellom lek, læring, helse og trivsel. En barne- og ungdomsarbeider med oppdatert fagkunnskap kan bidra til å fange opp signaler tidlig, samarbeide godt med foreldre og hjelpe andre faggrupper med å skape helhet rundt barnet.

For voksne som ønsker en strukturert, fleksibel og grundig vei til fagbrev, finnes det aktører som har spesialisert seg på nettbasert opplæring og digitale klasserom. En av disse er Kompetansesenter og Bedriftshjelp, som tilbyr eksamensforberedende kurs innen barne- og ungdomsarbeiderfaget og relaterte helse- og oppvekstfag. På kompetansesenter-bedriftshjelp.com kan interesserte lese mer om kursopplegg, innhold og praktisk gjennomføring.