Spinal stenose symptomer, årsaker og behandling

Spinal stenose er en vanlig årsak til smerter og nedsatt funksjon i rygg, ben og noen ganger armer. Tilstanden rammer oftest mennesker over 50 år, men kan også forekomme hos yngre. Mange går lenge med plager før de forstår at de skyldes tranghet i ryggmargskanalen. Kunnskap om symptomer, årsaker og behandlingsmuligheter gjør det enklere å ta gode valg og søke riktig hjelp i tide.

Hva spinal stenose er og hvorfor den oppstår

Spinal stenose betyr at det blir for trangt i ryggmargskanalen eller rundt nerverøttene som går ut mellom ryggvirvlene. Når plassen blir redusert, kommer nervene i klem. Dette kan gi smerter, nummenhet, svakhet og redusert utholdenhet ved gange.

Hos de fleste skyldes plagene aldersforandringer i ryggen:

– ledd og benvev bygger seg opp og blir tykkere
– båndet bak ryggmargen (ligamentum flavum) blir mer stivt og tykt
– mellomvirvelskivene blir lavere og tørrere

Summen av disse endringene er at nervene får mindre plass enn før. Når trangheten sitter i nakken, kalles det cervical spinal stenose. Er trangheten i korsryggen, brukes ofte betegnelsen lumbal stenose eller claudicatio spinalis når gangfunksjonen er tydelig påvirket.

Tilstanden utvikler seg som regel langsomt. Mange merker først litt tyngdefølelse, tretthet eller stikninger i ben eller armer, og tolker det som vanlig slitenhet eller dårlig form. Over tid øker plagene, og gangdistansen blir kortere.

Typiske symptomer du bør være oppmerksom på

Symptombildet varierer avhengig av hvor trangheten sitter, men noen mønstre går igjen.

Ved stenose i nakken kan man oppleve:

– nummenhet eller prikking i hender og fingre
– klossete finmotorikk, for eksempel problemer med knapper eller glidelås
– svakhet i armene
– ustø gange eller følelse av å gå på puter

Slike symptomer kan tyde på påvirkning av selve ryggmargen og bør vurderes av spesialist i nevrokirurgi.

Ved stenose i korsryggen er de mest vanlige plagene:

– smerter, tyngdefølelse eller brennende følelse i setet og ned i ett eller begge ben
– kraftsvekkelse og tretthet i bena ved gange
– behov for hyppige pauser når du går, ofte etter bare få meter
– lindring når du bøyer deg fremover, setter deg ned eller går i lett fremoverbøyd stilling

Mange beskriver at de kan sykle langt uten problemer, men nesten ikke gå på flat mark. Det skyldes at ryggen er mer fremoverbøyd når man sykler, slik at nervene får litt bedre plass. Dette mønsteret med dårlig gangdistanse og bedring i fremoverbøyd stilling er svært typisk for spinal stenose.

Noen har også smerter eller stivhet i korsryggen, men ryggsmerten er ikke alltid det mest plagsomme. For flere er det begrenset gangfunksjon og frykten for å falle som gir størst innvirkning på hverdagen.

Utredning og valg av behandling

Når symptomer tyder på tranghet rundt nervene, er neste steg en grundig utredning. En spesialist vil:

– gå gjennom sykehistorien din
– undersøke kraft, følelse og reflekser i armer og ben
– vurdere gangmønster og balanse
– rekvirere MR (eventuelt CT) av nakke eller korsrygg

MR gir et detaljert bilde av hvor trangt det er, hvilke nivåer som er påvirket, og om både bein, ledd og bånd presser på nervene. Bildene vurderes sammen med symptomene. Noen har uttalt tranghet på MR, men få plager i hverdagen, mens andre har moderate funn, men store funksjonsproblemer. Beslutningen om behandling tas ut fra begge deler, ikke bare ut fra bildene.

Konservativ behandling kan være aktuelt når plagene er milde eller relativt nystartet. Dette omfatter ofte:

– tilpasset fysisk aktivitet og gange etter smertegrense
– veiledning om gode stillinger og bevegelsesmønstre
– smertestillende medisiner i perioder
– eventuelt fysioterapi med fokus på funksjon og stabilitet

For en del vil slike tiltak være nok til å fungere tilfredsstillende i hverdagen. Dersom gangdistansen blir svært kort, symptomene øker, eller du opplever økende kraftsvikt, vurderes ofte kirurgi.

Målet med kirurgisk behandling er å fjerne trangheten og gi nervene bedre plass, uten å svekke ryggen unødig. Inngrepet utføres vanligvis i narkose gjennom et lite snitt, ofte med bruk av mikroskop. Kirurgen fjerner benpåleiringer og tykke bånd som presser på nervevevet. Ved moderne teknikker forsøker man å skåne muskulatur og leddbånd mest mulig, slik at stabiliteten i ryggen bevares.

Operasjonen varer som regel under én time ved ukompliserte tilfeller. Mange kan reise hjem samme dag etter en kort observasjonsperiode, forutsatt at smertene er håndterbare og allmenntilstanden er god.

Livet etter operasjon og veien videre

De fleste som opereres for spinal stenose opplever at gangdistansen bedres og at tyngdefølelsen eller smertene i bena avtar. Noen merker effekt allerede de første dagene, mens andre trenger litt mer tid før nervene roer seg etter langvarig klem.

I ukene etter operasjon er det normalt med:

– sårhetsfølelse i operasjonsområdet
– varierende grad av ryggsmerter
– periodevis stikninger eller nummenhet som kommer og går

Slik ubehag skyldes ofte indre hevelse rundt nervene. Hevelsen trekker seg som regel gradvis tilbake i løpet av noen uker. Smertestillende medisiner brukes etter avtale med lege, og dosen trappes ned i takt med at plagene avtar.

Aktivitet er viktig, men må doseres klokt. Mange får råd om:

– korte, hyppige turer fremfor én lang
– å unngå tunge løft og brå bevegelser de første 6 ukene
– å vente med jogging, tunge styrkeøvelser og krevende fritidsaktiviteter til ryggen kjennes mer stabil

En del trenger også fysioterapi etter at den første tilhelingsfasen er over. Målet er å styrke muskulaturen rundt ryggen, bedre balansen og gi trygghet i bevegelse. Slik opptrening kan bidra til å redusere risikoen for nye plager og gi bedre livskvalitet på sikt.

Som ved alle kirurgiske inngrep finnes en risiko for komplikasjoner, som infeksjon, blødning, blodpropp eller nerveskade. Slike hendelser er sjeldne, men skal alltid inngå i vurderingen før man tar et valg om operasjon. God informasjon og åpen dialog med kirurgen er derfor avgjørende.

For personer som vurderer utredning eller behandling av spinal stenose hos erfarne nevrokirurger i Norge, kan Oslofjordklinikken i Sandvika være et aktuelt alternativ. Mer informasjon finnes på oslofjordklinikken eller ved å ta direkte kontakt med klinikken.